Skittenrealisme

Skittenrealisme har eksistert som begrep lenge. Det kommer egentlig fra USA med forfatterne  Carver og Bukowski som kalte det Dirty realism på 70- og 80-tallet. Senere har vi for eksempel Brett Easton Ellis – han som skrev American Psycho. Dette er bøker som er opptatt av å skildre de svarte, bitre og skitne realitetene i samfunnet.
 
I Norge har skittenrealisme stått  sterkt både i filmer og i bøker på slutten av 1990-tallet og 2000-tallet. For eksempel Budbringeren, Jonny Vang og Rovdy er filmer som blir kalt skittenrealistiske.
 
Det er flere kjennetegn ved skittenrealistisk litteratur. Man kan si at det er en ganske hardkokt type, hvor heltene er antihelter og ofte i deprimerende eller desperate situasjoner. Heltene er nesten alltid menn, og de er innesluttede og ensomme, fanget i sin egen tankeverden. Det kunne absolutt være interessant å skrive om mannsrollen i disse bøkene. De fleste miljøene i bøkene er lagt utenfor byer. Veldig ofte bygda, som etter skittenrealistenes syn er preget av lediggang og åndelig sneversyn, vold, misbruk og incest. Språket er ganske hardbarka med mye a-endelser og ligger ganske nært opp til talespråket.
 
Ting å tenke på mens du leser:

  • Hvordan fremstår mannsrollen i disse bøkene?
  • Bidrar det muntlige språket i disse bøkene til å gjøre dem mer realistiske?
  • Hvordan etterligner de virkeligheten, og hvilken type virkelighet er det egentlig de representerer?

 
Bøker:
Kyrre Andreassen: Barringer (roman 1999), Svendsens catering (roman 2006)
Morten Claussen: Heartland (roman 2001), Badlands (roman 2002), Mainland (roman 2004)
Jonny Halberg: Trass (roman 1996),  Flommen (roman 2000) og Like nord for kirka
Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt (roman 2004) , Babylon badlands (roman 2006)
James Kelman: Så seint det var, så seint (roman 1994)
Morten Harry Olsen: Mississippi (roman 1990)
Per Petterson: I kjølvannet (roman 2000)
 

temabilde: