Grafiske romaner

Lange tegneserier kalles ofte "grafiske romaner" eller "graphic novels". De forteller en fiktiv historie i tegneserieform, gjennom bruk av sekvensielle illustrasjoner. I motsetning til den tradisjonelle tegneserien, er grafiske romaner lengre og dekker gjerne en historie fra begynnelse til slutt, i stedet for å avslutte med den tradisjonelle cliffhangeren som tegneserier vanligvis har.

 

Grafiske romaner har et større marked internasjonalt, her i Norge publiseres det færre grafiske romaner. Det har i midlertidig kommet en oversatt serie av store, klassiske romaner i grafisk roman-form.

I grafiske romaner forekommer det et avhengighetsforhold mellom bildene og teksten. Ingen av elementene fungerer uten hverandre. Dette samspillet utfordrer leseren. Hvem er den mest troverdige fortelleren: bildene eller teksten? Bildene fungerer ikke kun som støtte for tekstens handling, men gir som regel historien en ny dimensjon. Det finnes også eksempler på grafiske romaner hvor bilder og tekst er motstridende. Dermed blir usikkerhetsmomentet: Hvilken forteller kan man stole på?

 

Ting å tenke på mens du leser:

  • Hvordan påvirker samspillet mellom bilde og tekst historien?
  • Står bilder og tekst i et komplementært forhold til hverandre? Deler de arbeidet med å fortelle historien? Eller står de i kontrast til hverandre?
  • Hvordan åpner bildene opp for nye vinklinger og dimensjoner til teksten?
  • Hvorfor blir noen romaner utgitt i grafisk roman-versjon?
  • Kan grafiske romaner være med å bidra til å øke leseferdighetene til barn og ungdom?
  • Er det innslag av andre sjangre; tekster og bilder f. eks. i form av dagboksnotater, avisartikler etc.? Hva slags funksjon og effekt har i så fall disse?
  • Hvilken tegnestil tas i bruk? Kanskje flere ulike?

Adapterte

Khaled Hosseini: Drageløperen, tegnet roman

Robert Muchamore: Rekrutten (eng.)

Paul Auster: Glassbyen, tegneserieroman, (am.) 2004

Joseph Conrad: Mørkets hjerte, tegneserieroman, (eng.) 2010

Fjodor Dostojevskij: Forbrytelse og straff, tegneserieroman, (rus.) 2010

Franz Kafka: Prosessen, tegneserieroman, (tsj.) 2008

Stephenie Meyer: Twilight: tegneserieroman. Bind 1 og Bind 2

 

Frittstående:

Manuele Fior: Fem tusen kilometer i sekundet, 2010

Jens Lapidus: Gjengkrig 145, (sv.) 2010

Ulli Lust: I dag er den siste dagen i resten av ditt liv, (øst.) 2011

Magnus Midrè: Muren

Alan Moore: From Hell 

Hèctor Oesterheld: Che, en tegnet biografi, (arg.) 1968

Pushwagner: Soft City, 2008

Joe Sacco: Palestina, (am.) 2001

Marjan Satrapi: Persepolis, (iran) 2000

Arne Svingen: Dager jeg har glemt 

Arne Svingen: Med egne øyne

Tor Ærlig: Ser du meg nå, 2005

Øystein Runde: Hvem drepte Ibsen? En bok om de fire store (2016)

Flu Hartberg: Moderator (2016)

Didier Lefèvre, Emmanuel Guiberts, Frederic Lemercier: Fotografen, (fre.) 2007

Art Spiegelman: Maus : historia til ein overlevande (også på bokmål)

Alison Bechdel: Husfred (am.) 2007

Steffen Kverneland og Lars Fiske : Olaf G. 2004

Erna Osland og  Arild Midtun: Ivar Aasen: ei historie om kjærleik (1996)

Craig Thompson: Tepper (am.) 2007

David B.: Epileptisk (fre.) 2007

Gene Lucien Yang: Amerikansk kineser

Will Eisner: En kontrakt med Gud (am.) 1986

Inga Sætre: Fallteknikk  

Tor Ærlig: Mare Frigoris 2009

Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng : Apefjes 2011

Charles Burns: Sort hull (am.) 2006 (1995-2004)

Marguerite Abouet: Aya fra Yopongon (fre.)

temabilde: