Dyr

Mennesker har et komplekst forhold til dyr. Vi sammenlikner oss med dem og distanserer oss fra dem, både gjennom våre handlinger og gjennom språket. “Bestialsk” og “grisete” er flittig brukte ord med negative assosiasjoner, mens “ørneblikk” og “elefanthukommelse” er gode evner vi ofte tilegner mennesker.

Den greske slaven Æsop (ca. 620–560 f.Kr.) regnes som opphavsmann til de eldste og mest kjente historiene om dyr: Æsops fabler. Dette var fortellinger med åpenbar moral, der dyrenes handlinger og egenskaper enkelt kunne overføres til menneskeverdenen. Fortellingene om “Gutten som ropte ulv”, “Reven og kråka” (“Høyt henger de og sure er de!”) og “Skilpadden og haren” er like aktuelle og velkjente den dag i dag. I Norge kobler vi gjerne dyr i vår egen fauna, som ulv, rev og bjørn, til egenskaper de har i folkeeventyrene (for eksempel farlig, slu og dum).

Opp gjennom litteraturhistorien og til i dag har mennesket fortalt og skrevet videre om dyr, men med ulike perspektiver. Noen lar dyrene fungere mest som symboler og karikaturer, for eksempel på menneskers besettelser (Melvilles: Moby Dick) eller av våre styresett (Orwells: Animal Farm). Andre beskriver dyrenes styrker, trofasthet og livssituasjon (London: Når villdyret våkner, Vesaas’ “Hesten”). Noen forsøker å fortelle historier gjennom dyrets perspektiv (Jakhelln: Vougsville). Andre igjen dikter opp personer som er blandinger av dyr og mennesker, karakterer som slik kan frigjøres fra tradisjonelle båser som dyr/menneske, barn/voksen, kvinne/mann, rik/fattig, svart/hvit. De siste årene har det til og med kommet krimromaner der dyr har fått rollen som etterforsker.
 
Ting å tenke på mens du leser:

  • Hvilken rolle spiller dyr i denne teksten?
  • Hva hadde blitt annerledes med historien hvis dyrene i fortellingen var mennesker?
  • Symboliserer dyret noe ved mennesket?
  • Hvis det er mennesker med i historien, hvordan forholder det/de seg til dyret/dyrene? Og hva kan det si oss om forfatterens oppfatning av dyr (eller mennesker)?
  • Kan dyrenes forhold til hverandre og til menneskene i boken si noe om samfunnet de lever i? I så fall, hva?

Bøker:
Paul Auster: Timbuktu 
Kerstin Ekman: Hunden
Barbara Gowdy: Det hvite beinet
Erik Fosnes Hansen: Falketårnet
Cornelius Jakhelln: Voguesville
Yann Martell: Historien om Pi 
Michael Morpurgo: Krigshesten
Leonie Swann: Glennkill: en sauekrim
Alessandro Boffa: Du er et dyr, Viskovitsj
 
 
Klassikere:
Richard Adams: Flukten til Watership Down (brit.1972, kaniner)
Richard Bach: Måken Jonathan (am. 1970)
Arthur Conan Doyle: Hunden fra Baskerville (brit. 1902)
Mikjell Fønhus: Trollelgen (1921), Varg (1933), Jerv (1959)
Kenneth Grahame: Det suser i sivet (brit. 1908, frosk, muldvarp, vannrotte, grevling)
Rudyard Kipling: Jungelboken (brit. 1884)
Selma Lagerløf: Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige (sv. 1906/1907)
Jack London: Når villdyret våkner (am. 1903, hund/ulv)
Herman Melville: Moby Dick (am.1851, hval)
George Orwell: Kamerat Napoleon (brit. 1945, gris)
Leo Tolstoj: Historien om en hest (rus.1885)
Tarjei Vesaas: Hesten frå hogget (1959), Kimen (1940, gris)
Virginia Woolf: Flush (brit. 1933, hund)
 

temabilde: