Framtidsvisjoner/ Science fiction

Science fiction og framtidsvisjoner bryter bevisst realistiske grenser. Bøkene skildrer en tenkt framtid eller en verden med helt utrolig teknikk, eller fantastiske reiser.

Begrepet Science fiction ble første gang brukt i 1929 av den amerikanske redaktøren Hugo Gernsback. Han ønsket at flere skulle lære om ny vitenskap og utga magasinet Science Wonder Stories i romanform. Dette ble raskt en fellesbetegnelse for all fantastisk litteratur og framtidsvisjoner. Selv om begrepet Science fiction er relativt nytt, har den litterære formen lange tradisjoner. Den første Science fiction forfatteren het Lukian og ble født i Romeriket rundt år 120 e. Kr. Han skrev om reiser til Månen og Venus, og om kriger mellom mektige sivilisasjoner i universet.

Science fiction har ofte blitt brukt som laboratorium for utforskning av nye ideer og teknologi. Mange av vår tids store oppfinnelser ble først allment kjent gjennom skjønnlitteraturen, og ble da sett på som dagdrømmer og sensasjonelle fantasifostre. William Gibson beskrev allerede i 1984 et verdensomspennende nett av sammenkoblede datamaskiner i boka Neuromancer, mens Jules Verne sendte sine romankarakterer til månen så tidlig som i 1865.

Når man skriver om framtida, står forfatteren fritt til å utforske nytt tankegods til ytterste konsekvens, både til fordel for menneskeheten og som et ledd i vår nært forestående og altomfattende utslettelse. Dette utgjør et av de viktigste skillene i den fremadskuende litteraturen — kommer det til å gå bra med oss, eller fører menneskehetens iboende faenskap til en for tidlig grav?

Hvordan vi ser for oss framtida avslører ofte mye om vår egen tid. I dag er mange bekymret for miljøet, og dette gjenspeiler seg ofte i litteraturen. Tidligere har frykten for totalitære regimer og atomkrig gjort seg gjeldende, men det finnes også epoker preget av håp og tro på framtida.

 

Ting å tenke på mens du leser:

  • Har boka et positivt eller negativt syn på framtida?
  • Hva skiller framtidssamfunnet fra vårt eget?
  • Finner du tema i boka som også er relevante for vår egen tid?
  • Hvilke konkrete hendelser eller oppfinnelser er viktige i boka?
  • Er det en utelukkende teknologisk utvikling, eller finner du også eksempler på nye tenkemåter, filosofier, språk og lignende?

 

Bøker:

Margaret Atwood: Oryx og Crake, Flommens årTjenerinnens beretning

Bernard Beckett: Genesis 

Bing & Bringsværd: Oslo 2084 

Bjørn A. Bull-Hansen: Lushons plater

Suzanne Collins: Dødslekene (am. serie)

Cormac McCarthy: Veien (am.)

Harald Rosenløw Eeg: Vrengt

Torgrim Eggen: Jern

Christopher F. B. Grøndahl: 104

Johan Harstad: Darlah

Sverre Knudsen: Hjerte til salgs, Spill for stjernene, Aarons maskin

Markus Midré: Muren

Jan Henrik Nielsen: Høsten

Gert Nygårdshaug: Chimera

Josefine Ottesen: Det døde landet-trilogien

Pushwagner: Soft city (grafisk roman)

Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert (dikt)

Rune Salvesen: Zookose

Scott Westerfield: Uglies-serien

Moira Young: Blodrød vei (can.)

 

Klassikere:

Knut Faldbakken: Uår

Ludvig Holberg: Nils Klims reise til den underjordiske verden

Aldous Huxley: Vidunderlige nye verden (brit.)

Axel Jensen: Epp

Axel Jensen: Lul

Thomas More: Utopia (brit.)

George Orwell: 1984 (brit.)

Yngvar Senstad: Norge 1984

Mary Wollstonecraft: Frankenstein (brit.)

temabilde: