Hevn

Hevn er gjengjeldelse for noe krenkende, en urett eller skade som er begått. I det gamle ættesamfunnet var blodhevn nokså vanlig, det vil si drap som hevn for drap på en slektning. Nordboere, arabere, indianere og korsikanere praktiserte det. Skikken beror på at samfunnet mangler en sentral statsmakt som kan håndheve retten ved straff. Blodhevn er derfor karakteristisk for slektssamfunnet. Hos de gamle nordboerne ble blodhevn ansett som en hellig plikt. På Korsika, Sicilia og i Sør-Italia er langvarig blodfeide, også kalt vendetta, en skikk som ennå holdes i hevd enkelte steder.

Hevn trenger heldigvis ikke å være fullt så brutal. Revansje eller oppreisning kan også skje på andre måter og på andre arenaer, som i idrett eller i litteratur. I verste fall er hevnen blodig, i andre tilfeller kan den være mer utspekulert, som å sverte andres gode navn og rykte eller gjøre livet vanskelig for den som har forvoldt skade. Det kan også være hevn i å beseire motgang og oppnå triumf. Under finner du noen romaner som handler om hevn på forskjellige måter til forskjellige tider.

Ting å tenke på mens du leser:

• Hvilken tid og hva slags samfunn (miljø) er bokens handling lagt til?
• Hvordan beskrives hevneren og hva skal hevnes?
• Hva kan skildringen av hevnen si oss om tiden boka er skrevet i?
• Hvor er hevnen plassert i bokas komposisjon? Først, midt i eller til slutt? Før handlingen begynner, eller kanskje etter? Hvilken effekt har det på fortellingen som helhet?

Nyere bøker:

Zlatan Ibrahimovic: Jeg er Zlatan
Mikael Niemi: Bomb dem!og Fallvann
Jo Nesbø: Sorgenfri
Gunhild Øyehaug: Undis Brekke
Ingvar Ambjørnsen: Dukken i taket
Jens Bjørneboe: Under en hårdere himmel
Stieg Larsson: Millennium-trilogien
Joe Hill: Horn
George R. R. Martin: En sang om is og ild

Klassikere:

Evripedes: Medeia
William Shakespeare: Othello
William Shakespeare: Hamlet
Njåls saga
Frederico García Lorca: Blodbryllup
F. S. Fitzgerald: Den store Gatsby
Charles Portis: Et ekte mannfolk