Oppvekst

I ulike samfunnsdebatter diskuteres det ofte hva som skjer nå som den tradisjonelle familiestrukturen er i oppløsning. Foreldre- og barnrollene er i endring, og mange føler seg forvirret av mine barn, dine barn, våre barn, steforeldre, ekskoner og samboere. Likevel er det noen ting som kanskje holder seg likt, kjærligheten en forelder kan kjenne for sitt barn eller ønsket om å oppnå et godt parforhold. Litteraturen gjenspeiler livet og dermed også alle disse ulike familierelasjonene. I dagens norske litteratur ser vi at også barnet blir gitt en stemme og usikkerheten på egen identitet er påtagelig blant karakterene, både i forhold til hjem og personens plass i en familie.

Ting å tenke på mens du leser:

Fortellerne i disse bøkene er både barn og foreldre. Hvilke forskjeller og likheter er det mellom barnet og den voksnes perspektiver?
Hvordan kommer kjærlighet og avstand mellom barn og forelder til uttrykk i teksten?
Hva med mellom foreldre, par eller søsken?
Hvordan gjenspeiler huset menneskene som bor i det? Fremstår det som kun et hus eller som et hjem?
Kontrasterer miljøet familiemedlemmene eller ”passer” omgivelsene til stemningen i familien? Hvilke positive og negative sider ved å være en familie og skape et hjem, beskriver disse bøkene?
Hvordan beskriver samtidslitteraturen partnerrollen, barne- og foreldrerollen? Er det forskjell mellom klassikerne og de nyere romanene her?

Bøker:

Nils Fredrik Dahl: Mor om natten

Pia Edvardsen: Vi var aldri brødre

Emma Donoghue: Rom (can.)

Harald Rosenløw Eeg: Yatzy

Helga Flatland: Bli hvis du kan, reis hvis du må

Camilla Gibb: Et uvedkommende liv (eng.-can.)

Roy Jacobsen: Vidunderbarn

Stein Erik Lunde: En far

Line Merethe Nyborg: Bare mamma som er Gud

Vigdis Hjorth: Hva er det med mor?

Åsa Linderborg: Meg eier ingen (sv.)