Kvinnen - fra kone til individ

Kvinnene i den eldre, klassiske litteraturen er under streng kontroll av familien og har svært liten råderett over seg selv. Hun skal bli gift med en mann valgt av far eller øvrige medlemmer av familien. Kvinnens rolle går fra å være datter til hustru, hvor familielivet og de ekteskapelige rammene avgrenser hennes frihet. På denne tiden er kvinnens samfunnsrolle først og fremst å være mor og hustru, med få valg for egen fremtid.

Utover 60- og 70-tallet frigjør kvinnen seg fra familiens forventninger og krav. Kvinnebevegelsen aktualiserer muligheten til utdanning, og kvinner får plikter utenfor hjemmet. Samtidig blir kvinnens seksualitet satt på dagsordenen, kvinnene tar selvstendige valg over egen kropp, seksualitet og framtid.

I den moderne litteraturen er kvinnens frihet det essensielle. Kvinnen er selvstendig, individualistisk og tar egne valg fordi hun selv vil det. Samtidig er hun på konstant let etter lykken, enten den ligger i karrierevalg, selvrealiseringsprosjekter eller i nye kjærlighetsforhold, kanskje også en kombinasjon av alle elementene. En moderne lykkelig kvinne er en kvinne som mestrer alt. Og sjonglerer mellom alle valgene hun blir stilt overfor. Hun lar seg ikke påvirke av andres forventninger.

Men er den moderne kvinne så uavhengig som man tror? Eller lar hun seg likevel styre av samfunnets forventninger, av mediehysteriet om lykke og selvrealisering?

Kvinner har gjennom tidene forsøkt å frigjøre seg fra andres forventninger, det være seg sine foreldres, sin manns eller samfunnets. Er kanskje den største utfordringen for den moderne kvinnen å frigjøre seg fra sine egne forventninger?

Ting å tenke på mens du leser:

Hvordan har samfunnet preget utviklingen av kvinnerollen?
Hvordan har forventingene til kvinnen endret seg fra tidlig 1900-tall til idag? Hvordan gjenspeiles dette i litteraturen?
Hvordan bruker kvinnen sin seksualitet til å frigjøre seg i den moderne litteraturen?

Bøker:

Naomi Alderman: Kraften , 2016

Therese Bohman: Den andre kvinnen , 2014

Ingeborg Askeland: Margretesirkelen (2016)

Mina Bai: Djeveljente, 2009

Line Baugstø: Sommer uten brev, 2014

Gro Dahle: Snill, 2002

Marit Eikemo: Mellom oss sagt, 2006

Lotta Elstad: Et eget rom, 2014

Berit Hedemann: Bjørnejegerskens bekjennesler, 2018

Vigdis Hjorth: Hjulskift, 2007

Vigdis Hjorth: Fransk åpning, 1992