Selvmord

Noen mennesker ønsker å dø. Hvis de ikke selv er i stand til å ta sitt eget liv, hender det at de ber andre om hjelp.

Både barmhjertighetsdrap og selvmord er temaer som er blitt belyst i norsk litteratur. De siste årene har det også kommet flere ungdomsbøker som tar for seg temaet selvmord, og da er det også ungdommer selv som begår selvmord.
 

Ting å tenke på mens du leser:

• Hva er karakterenes drivkraft? Hvorfor ønsker de å dø?
• Hvilke holdninger til døden kommer til uttrykk i bøkene?
• Hvilke holdninger til livet kommer til uttrykk i bøkene?
• Hva skjer med de etterlatte? Ofte er det deres side vi får i bøkene - hvordan forholder de seg til tapet og sorgen?
• Flere av de nyeste bøkene handler om selvmord og erindring, de skaper et bilde av en person gjennom andres fortellinger. Klarer tekstene å gi fullstendige eller helhetlige bilder av personene?
• Hvorfor tror du så mange forfattere er opptatt av å skrive om selvmord?

Bøker:

Merete Morken Andersen: Hav av tid (2003)

Jay Asher: 13 gode grunner (amr. 2010)

Heine T. Bakkeid: Uten puls (2006)

Ketil Bjørnstad: Tesman (2003)

Paulo Coelho: Veronika vil dø (Brasil 1999)

Glenn Ringtved: Du og jeg ved daggry (2014)

Jon Øystein Flink: Bort med den dagen da Jon ble født! (2004)

Jon Øystein Flink: Sex, død og ekteskap (2009)

Jon Fosse: Dødsvariasjoner (skuespill, 2002)

Johan Harstad: Ambulanse, novellen "Til" (novellesamling, 2002)

Iphil: De fortapte barns frelser (2010)

Marit Kaldhol: Søkeord: Ayotzintli (2010)

Erlend Loe: Muleum (2007)

Stein Erik Lunde: En far (2006)

Synne Sun Løes: Tilstrekkelig vakkert (2008)

Katarina Mazetti: Det er slutt mellom gud og meg (sv. 1997)

Johan Mjønes: Terminalhastighet (2009)

Aarto Paasilinna: Kollektivt selvmord (fin., 2007)

Kjersti Scheen: Han bare falt (2008)

Steffen R.M. Sørum: Du elsker meg (2000)

Øyvind Vågnes: Ingen skal sove i natt (2003)

Klassikere:

Arne Garborg: Fred (1892)

Henrik Ibsen: Vildanden (skuespill, 1884)

Sylvia Plath: Glassklokken (amr. 1963)

BOKOMTALER (utvalg)

Katarina Mazetti: Det er slutt mellom gud og meg (1997)

Pia har tatt sitt eige liv, ho kasta seg foran toget. Linnea sit igjen med mange spørsmål ho er redd ho aldri får eit svar på. Då Linnea møtte Pia, var det som å møte ei tvillingssjel, dei kunne prate om alt saman. Om gutar, om sjekking, om politikk, om skulen, om livet, og dei fekk 120 dagar saman, dette er ikkje utan at helgane er rekna med. Men no kan ikkje Linnea snakke med Pia lenger, ho kan aldri snakke med Pia meir. Linnea er rasande. Ho er rasande på Pia, på gud, på seg sjølv. Men for å gløyme og komme seg vidare, må ein fyrst huske det vonde, det har mormor sagt. Derfor sit Linnea inne i eit klesskap og snakkar med ein vegg.

Me følger Linnea i eitt år etter at bestevenninna er borte, og me får ta del i sorgen og arbeide med å overvinne sorgen og saknet.

Erlend Loe: Muleum (2006)

Julie bur på Oslos beste vestkant, i ein flott villa i Holmenkollåsen. Ho er pen, populær og har eit godt forhold til familien. Foreldrene og broren er på ferie i Afrika då ho får tekstmeldinga: Vi styrter. Elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa, og plutselig er Julie heilt aleine.
Etter dette byrjar Julie å skrive dagbok, og det er gjennom denne dagboka me blir kjent med ho. Etter fleire samtalar med psykologen som ho konsekvent kallar psykogeir byrjar ho å planlegge det perfekte sjølvmordet under ei teateroppsetting på skulen. Diverre vert forsøket mislykka og ho finn ut at om ho tek nok fly, må vel eit av dei falle ned ein gong. Og slik startar ho reisa si på kryss og tvers av kontinenta. Boka er alvorleg, men morsom og sarkastisk, i kjent Erlend Loe-stil. Me følger Julies reise som inneber bl.a. møte med ein moralsk konsulent i Amsterdam, ein ørnepassar på Gran Canaria, og ikkje minst eit intimt møte med ein sørkoreansk skøyteløper.

Synne Sun Løes: Tilstrekkelig vakkert (2008)

«Jeg er en kronisk suicidal, selvdestruktiv, selvopptatt personlighetsforstyrra taper av en skitten stinkende kranglefant,» forteller Jenny. Hun har villet dø siden hun var elleve, og for henne er døden en befrielse.

Dette er boka om Jenny og Johanne, Johanne og Jenny. Den eine vil dø, den andre skal dø.
Dette er ei brevroman, der me møter dei to 17 år gamle jentene som pratar saman gjennom brev.

Johanne har leukemi og fått vite at ho snart skal dø. Men ho vil ikkje. Ho vil vera slik ho var før, sunn, livsglad og full av håp. Ho har ei datter på to år som ho fekk med ein musikerkjæreste som no er forsvunne.

Jenny bur i Oslo og er lei av alt. Lei av å bli oversett, lei av å vaske seg, lei av skulen, lei av vennene sine, lei av mora si som ikkje vil ha ho heime lenger, lei av livet..