Mot og helter

Folk har likt å fortelle og høre om helter og heltemot i tusenvis av år. Noen av de eldste historiene som er nedskrevet kaller vi helte-epos, slik som Odyseen og Iliaden (gresk), Beowolf (engelsk) og Aeneiden (romersk). I disse fortellingene drar ofte hovedkarakteren ut på en reise som byr på ulike hindringer. I møte med utfordringene handler han og viser personlighetstrekk som ble ansett som moralsk edle og riktige i samfunnet eposet kommer fra.

Senere har litteraturen beskrevet helter i mange ulike sammenhenger: Konger og krigshelter (Heimskringla), eventyr og fantasy-helter (Askeladden, Frodo, Harry Potter), feministiske helter (Nora fra Et dukkehjem, Dina i Dinas bok).

Nyere litteratur har bydd på en slags motpol til den tradisjonelle helterollen: antihelten, eller hovedpersoner som har negative personlighetstrekk og som begår uheroiske handlinger for å nå sine mål. Krimheltene har gått fra å være de ufeilbarlige Sherlock Holmes, Hercule Poirot og Miss Marple til alkoholiserte Harry Hole og utskuddet Lisbeth Salander. I romanverdenen møter vi karakterer som Doppler, som gjør opprør mot samfunnets flinkhets-jag. Andre igjen utfører heltedåder tilpasset sin tid, slik som befal Victoria i Fittekvote og flyktning Enaiatollah fra I havet er det krokodiller.
 

Ting å tenke på mens du leser:

• Hvordan har forfattere latt sine litterære karakterer utvise mot i eldre litteratur?
• Hvordan gjør de det i nyere litteratur?
• Hvilke personlighetstrekk har heltene i nyere litteratur? Hvilke har de i eldre litteratur? Hva kan disse egenskapene si oss om samfunnet bøkene har blitt skrevet i?
• Hva slags hindringer møter karakterene og hvordan håndterer de dem?
• Hvordan forandres karakterene av motgang?
• Hvilke situasjoner krever mot av folk idag? Kan bøkene si noe om dette?

Bøker:

Alan Bradley: Det søte i bunnen av kaken (can. 2009)

Emma Donoghue: Rom (can. 2010)

Fabio Geda: I havet er det krokodiller (it. 2010)

Axel Hellstenius: Fittekvote (2010)

Stieg Larsson: Menn som hater kvinner (sv. 2005)

Erlend Loe: Doppler (2004)

Klassikere:

Jens Bjørneboe: Semmelweis (1968)

Henrik Ibsen: Et dukkehjem (1879)

Astrid Lindgren: Pippi Langstrømpe (sv. 1945) og Brødrene Løvehjerte (sv. 1973)

Marlen Haushofer: Veggen (øster. 1963)