Kjære dagbok

Er det en bok man aldri skal røre, så er det andres dagbøker. Disse bøkene som inneholder personlige tanker og følelser er strengt forbudt å lese for andre enn sin eier. Allikevel er det noen som ønsker å publisere egne dagbøker for å dele sine innerste tanker med omverdenen.

Andre velger å bruke dagboksjangeren for å fortelle en fiktiv historie. Dette er et virkemiddel som gir leserne en mulighet til å se bak fasaden og oppleve hovedpersonen på tett hold.

Å skrive romaner i dagbokform er en romantradisjon der man forteller en eller flere fiktive hendelser gjennom en rekke dagboknotater der opplevelser og refleksjoner kommer frem. Sammen med brevromaner, var denne litterære formen spesielt vanlig på 1700- og 1800-tallet, men har fått ny popularitet på slutten av 1900-tallet.

En dagbokboks formål er ærlighet, et fristed hvor man kan lufte tankene sine, fortelle om erfaringer eller drømmer. Det kan være en stor utfordring å være fullstendig ærlig når man skriver. Sannheten kan ofte fortone seg mer sann og vanskelig når den blir nedskrevet, enn når den oppleves. Å fjerne distansen til virkeligheten er en utfordring når man skriver dagbok. Sannheten kan bli så brutal, at fristelsen for å pynte på den blir for stor. Dagbøker vil derfor alltid være et lite pålitelig sannhetsvitne.

Blogging er blitt et populært fenomen og kan på mange måter sees på som arvtakeren til dagbøkene. Flere populære blogger er blitt publisert i bokform. Men i motsetning til dagbok hvor innholdet er ment å være hemmelig, ønsker bloggeren at hele verden skal lese det han eller hun skriver. Og når det gjelder kampen om å kapre flere lesere, kan det kanskje være vanskelig å kun forholde seg virkeligheten?

Blogging er et aktivt og enkelt medium for å nå frem til mange lesere. Og kan være demokratiserende ettersom hvem som helst kan skrive en blogg. Hvorvidt den blir utgitt som bok, er opp til et forlag å vurdere, men alle kan begynne å skrive.

Ting å tenke på mens du leser: