Reiser - Dit, og tilbake igjen

Å være underveis kan være en måte å oppfatte selve livet på. Reisen kan også fungere som et bilde på at noe er i bevegelse, beskrive en endring. Andre ganger er det snakk om konkrete forflytninger motivert av ytterpunktene flukt eller fornøyelse, eller en form for nedarvet tradisjon slik forskjellige nomadiske kulturer lever. Og for vagabonden tar reisen aldri slutt.

I denne særemnebolken er det hovedsakelig vist til bøker som kretser rundt reiser av frivillig karakter. Reiser som følge av en direkte flukt er ikke er tatt med her. Dette dreier seg om reiser for reisens skyld, der spørsmålet om hvorvidt man reiser fra eller til ikke er så relevant. Andre ganger er det spørsmålet interessant, og komplisert å besvare. Noen reiser har mer preg av ønsket om å komme seg vekk enn trangen til å oppleve noe annet.

Men, det er alltid noe med å være i farta, skifte omgivelser, temperatur, møte nye folk, nye dufter, andre fortellinger. Møte seg selv på en annen måte. Overraskende ting kan skje, uventede tanker tenkes, sterke inntrykk festes. I etterkant er det for noen en nedslående oppdagelse at tross inntrykk og hendelser underveis, er man straks omtrent den samme som før etter hjemkomst. For andre vil reisen utgjøre et varig skille i livet.

Ting å tenke på mens du leser:

Hvordan er forholdet mellom romanpersonenes forventninger til og erfaringer under reisen?
Hvilken sammenheng er det mellom den ytre reisen (fysisk) og den indre (psykisk)?
Hvilke refleksjoner utløser reisen?
Hvilke elementer ved reisen er mest betydningsfulle?

Bøker:

Ari Behn: Bakgård

Majken Van Bruggen: Julia og Leon

Thomas Espedal: Gå

Levi Henriksen: Babylon badlands

Nils-Øivind Haagensen: Møt meg møt meg møt meg (dikt)

Sigmund Jensen: Hvite dverger. Svarte hull

Tore Kvæven: Hard er mitt lands lov

Erlend Loe: L

Gabriel Moro: Autobahn

Tove Nilsen: Øyer i hjertet

Erik Bakken Olafsen: Turisten