Dyr

Mennesker har et komplekst forhold til dyr. Vi sammenlikner oss med dem og distanserer oss fra dem, både gjennom våre handlinger og gjennom språket. “Bestialsk” og “grisete” er flittig brukte ord med negative assosiasjoner, mens “ørneblikk” og “elefanthukommelse” er gode evner vi ofte tilegner mennesker.

Den greske slaven Æsop (ca. 620–560 f.Kr.) regnes som opphavsmann til de eldste og mest kjente historiene om dyr: Æsops fabler. Dette var fortellinger med åpenbar moral, der dyrenes handlinger og egenskaper enkelt kunne overføres til menneskeverdenen. Fortellingene om “Gutten som ropte ulv”, “Reven og kråka” (“Høyt henger de og sure er de!”) og “Skilpadden og haren” er like aktuelle og velkjente den dag i dag. I Norge kobler vi gjerne dyr i vår egen fauna, som ulv, rev og bjørn, til egenskaper de har i folkeeventyrene (for eksempel farlig, slu og dum).

Opp gjennom litteraturhistorien og til i dag har mennesket fortalt og skrevet videre om dyr, men med ulike perspektiver. Noen lar dyrene fungere mest som symboler og karikaturer, for eksempel på menneskers besettelser (Melvilles: Moby Dick) eller av våre styresett (Orwells: Animal Farm). Andre beskriver dyrenes styrker, trofasthet og livssituasjon (London: Når villdyret våkner, Vesaas’ “Hesten”). Noen forsøker å fortelle historier gjennom dyrets perspektiv (Jakhelln: Vougesville). Andre igjen dikter opp personer som er blandinger av dyr og mennesker, karakterer som slik kan frigjøres fra tradisjonelle båser som dyr/menneske, barn/voksen, kvinne/mann, rik/fattig, svart/hvit. De siste årene har det til og med kommet krimromaner der dyr har fått rollen som etterforsker.

Ting å tenke på mens du leser:

Hvilken rolle spiller dyr i denne teksten?
Hva hadde blitt annerledes med historien hvis dyrene i fortellingen var mennesker?
Symboliserer dyret noe ved mennesket?
Hvis det er mennesker med i historien, hvordan forholder det/de seg til dyret/dyrene? Og hva kan det si oss om forfatterens oppfatning av dyr (eller mennesker)?
Kan dyrenes forhold til hverandre og til menneskene i boken si noe om samfunnet de lever i? I så fall, hva?

Bøker:

Paul Auster: Timbuktu

Kerstin Ekman: Hunden

Barbara Gowdy: Det hvite beinet

Erik Fosnes Hansen: Falketårnet

Cornelius Jakhelln: Voguesville

Yann Martell: Historien om Pi

Michael Morpurgo: Krigshesten

Leonie Swann: Glennkill: en sauekrim

Alessandro Boffa: Du er et dyr, Viskovitsj

Klassikere:

Richard Adams: Flukten til Watership Down (brit.1972, kaniner)