Religion og litteratur overlapper hverandre på flere sentrale punkter, og de to har et langt og veldokumentert kjærlighetsforhold. De søker begge å gi svar på livets store spørsmål, men metodebruken varierer veldig. I bøkenes verden blir mange av livets små og store problemer diskutert og analysert gjennom enkeltmenneskets kamp mot medmenneskene, elementene og gudene, mens religionene sysler med de store fortellingene som gir oss veiledning og regler til livets mange vanskelige valg. Felles for dem begge er at de ofte låner fra hverandre for å formidle sitt budskap.
I middelalderen hadde religiøse munker praktisk talt monopol på skrivekunsten, og dette gjenspeilte seg i bokproduksjonen som nærmest utelukkende var av religiøs karakter. I nyere tid har dette forholdet blitt snudd på hodet, og religionenes autoritet over hva som kan og ikke kan skrives om har gradvis ebbet ut. Det er likevel ikke slik at litteratur og trosspørsmål har skilt veier for godt, samtidslitteraturen er full av religiøse referanser og låner ofte motiver og autoritet fra gudehistoriene. Forholdet mellom religion og litteratur er heller ikke likt i hele verden, og forskjellige relgioner er ofte opphav til forskjellig litteratur.
Ting å tenke på mens du leser:
- Hvordan gjør religionen seg gjeldene i romankarakterenes liv?
- Er religionen i tråd med romanpersonenes egen moral, eller er det et spenningsforhold mellom deres ønsker og hvordan religionen sier de skal handle?
- Gir boka et entydig svar på hvorvidt det finnes en gud(er)?
- Finner du eksempler på gudelig inngripen i boka?
- Dersom det finnes guder, er de ufeilbarlige, eller har de menneskelige egenskaper?
Bøker:
Harry Bernstein: Den usynlige muren
Torkel Brekke: Taperens testamente
Eivind Buene: Oppstandelse
Bergljot Hobæk Haff: Den evige jøde
Mikahil Bulgakov: Mesteren og Margarita
Tor Edvin Dahl: Guds tjener
Ole Kristian Ellingsen: Endetid
Cecilie Enger: Se i nåde
Thomas Espevik: Hva ville Johannes gjort
Jon Fosse: Morgon og kveld
Kristi Furubotn: Ingenting
Hermann Hesse: Siddhartha
Kristin Tosterud Holte: Gjesten
Yann Martell: Historien om Pi
Atle Næss: I himmelens tjeneste
Tore Renberg: Renselse
Åge Rønning: Kolbes reise
Eric-Emmanuel Schmitt: Monsieur Ibrahim og Koranens blomster
Svein Tindberg: Abrahams barn (skuespill)
Lars Petter Sveen: Guds barn
Trude Teige: Jenta som sluttet å snakke
Heidi Sævareid: Spranget
Levi Henriksen: Harpesang
Cormac McCarthy: Blodmeridianen
Hanne Ørstavik: Presten
Klassikere:
Henrik Ibsen: Brand
Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter
Steinbeck: Øst for Eden
Flannery O’Connor: Dommens dag (noveller)
Sigrid Undset: Gymnadenia