Du er her

Religion, mennesker og guder

 

Religion og litteratur overlapper hverandre på flere sentrale punkter, og de to har et langt og veldokumentert kjærlighetsforhold. De søker begge å gi svar på livets store spørsmål, men metodebruken varierer veldig. I bøkenes verden blir mange av livets små og store problemer diskutert og analysert gjennom enkeltmenneskets kamp mot medmenneskene, elementene og gudene, mens religionene sysler med de store fortellingene som gir oss veiledning og regler til livets mange vanskelige valg. Felles for dem begge er at de ofte låner fra hverandre for å formidle sitt budskap.

I middelalderen hadde religiøse munker praktisk talt monopol på skrivekunsten, og dette gjenspeilte seg i bokproduksjonen som nærmest utelukkende var av religiøs karakter. I nyere tid har dette forholdet blitt snudd på hodet, og religionenes autoritet over hva som kan og ikke kan skrives om har gradvis ebbet ut. Det er likevel ikke slik at litteratur og trosspørsmål har skilt veier for godt, samtidslitteraturen er full av religiøse referanser og låner ofte motiver og autoritet fra gudehistoriene. Forholdet mellom religion og litteratur er heller ikke likt i hele verden, og forskjellige relgioner er ofte opphav til forskjellig litteratur.

 

Ting å tenke på mens du leser:

  • Hvordan gjør religionen seg gjeldene i romankarakterenes liv?
  • Er religionen i tråd med romanpersonenes egen moral, eller er det et spenningsforhold mellom deres ønsker og hvordan religionen sier de skal handle?
  • Gir boka et entydig svar på hvorvidt det finnes en gud(er)?
  • Finner du eksempler på gudelig inngripen i boka?
  • Dersom det finnes guder, er de ufeilbarlige, eller har de menneskelige egenskaper?

 

Bøker:

Harry Bernstein: Den usynlige muren

Torkel Brekke: Taperens testamente

Eivind Buene: Oppstandelse

Bergljot Hobæk Haff: Den evige jøde

Mikahil Bulgakov: Mesteren og Margarita

Tor Edvin Dahl: Guds tjener

Ole Kristian Ellingsen: Endetid

Cecilie Enger: Se i nåde

Thomas Espevik: Hva ville Johannes gjort

Jon Fosse: Morgon og kveld

Kristi Furubotn: Ingenting

Hermann Hesse: Siddhartha

Kristin Tosterud Holte: Gjesten

Yann Martell: Historien om Pi

Atle Næss: I himmelens tjeneste

Tore Renberg: Renselse

Åge Rønning: Kolbes reise

Eric-Emmanuel Schmitt: Monsieur Ibrahim og Koranens blomster

Svein Tindberg: Abrahams barn (skuespill)

Lars Petter Sveen: Guds barn

Trude Teige: Jenta som sluttet å snakke

Heidi Sævareid: Spranget

Levi Henriksen: Harpesang

Cormac McCarthy: Blodmeridianen

Hanne Ørstavik: Presten

 

Klassikere:

Henrik Ibsen: Brand

Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter

Steinbeck: Øst for Eden

Flannery O’Connor: Dommens dag (noveller)

Sigrid Undset: Gymnadenia

 

 

temabilde: