Tabu

Tabu er et polynesisk ord for hellig, ukrenkelig eller forbudt. Skriving om tabubelagte temaer har en lang og veldokumentert historie. Det er nesten så man mistenker at vi begynte med vannhelligelse så fort vi fant noe å kalle hellig.

Kirken var lenge moralens vokter og ga fram til 1948 ut Index Librorum Prohibitorum, en liste over forbudt litteratur som blant annet innholdt verker av viktige filosofer, vitenskapmenn og skjønnlitterære forfattere. Etter krigen begynte man ifølge en kardinal å utgi så mye syndig litteratur at det ble for mye jobb å holde lista oppdatert og den ble avviklet.

Titler som Frognerfitter, Bitterfitte og Fittekvote bærer vitne om at vi idag lever i en betraktelig mer liberal tid. Slike titler skaper riktignok tidvis overskrifter, men da gjerne bare som "sjokkoppslag" som fører til økt salg. Det hender likevel at det dukker opp litteratur som utfordrer våre oppfatninger av rett og galt. Karl Ove Knausgårds utlevering av familie og venner har fått mange til å reagere. Eldre litteratur har også vært gjenstand for kritikk i nyere tid. Tekster har blitt oppfattet som foreldet eller blitt politisk ukorrekte, slik som var tilfelle da Astrid Lindgrens "negerkonge" i Pippi-bøkene ble omdøpt til "sydhavskonge" i NRK radio.

Ting å tenke på mens du leser:

Hvilke tabuebelagte temaer beskriver boka?
Gjelder tabuet for alle, eller for mindre grupper?
Har samfunnet endret syn på tabuet etter at boka ble skrevet, i så fall hvordan?
Tar boka moralsk stillig til det tabubealgte?
Tror du forfatteren har en agenda, det vil si ønsker å oppnå noe ved å skrive om det tabubelagte?

Bøker:

Karl Ove Knausgård: Ute av verden

Charlotte Roche: Våtmarksområder

Jette A. Kaarsbøl: Den lukkede bok

Heidi Sævareid: Slipp hold

Dorothy Allison: Lausunge (amr.)

Sofi Oksanen: Stalins kyr (fin.)

Per Olov Equist: Styrtet engel

Johan Harstad: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Lars Ramslie: Biopsi

Klassikere:

Nabokov: Lolita