Outsidere

Vår tid blir ofte kalt individualismens tidsalder. Vi mennesker er opptatte av å realisere oss selv, bli vellykkede og framgangsrike. Målet er unnslippe det "å bare være en del av mengden". Det gjør at mange må balansere mellom det å skille seg ut og finne sin egen stil på den ene siden, og samtidig det å være sosialt akseptert og ikke fremstå som for sær. Litteraturen beskriver mange personer som ikke klarer den balansen. De blir ikke sosialt aksepterte eller føler seg ikke suksessfulle nok. Eller de velger å skille seg ut, å melde seg ut av samfunnet. Noen ganger gjør de også opprør mot et fellesskap de enten ikke får eller ikke vil være en del av.

Kanskje handler mange bøker om outsidere fordi vi liker å lese fortellinger om folk som er litt annerledes. Vi synes det er både spennende og skremmende å høre om folk som tør å falle utenfor. Vi kjenner igjen det å føle seg utenfor i visse situasjoner, eller vi er nysgjerrige på hvordan det er være født annerledes eller å bli det, uten å ønske det selv. Kanskje er outsidere også et populært tema i litteraturen fordi mange forfattere selv isolerer seg under skriveprosessen og dermed blir fristet til å beskrive hvordan det er.

Spørsmål til bøkene:

Hvordan blir personene i boken karakterisert som outsidere?

Hvordan ser hovedpersonene på seg selv og andre?

Hvordan ser de andre personene i boken på hovedpersonen?

Hvordan utvikler outsiderne seg i løpet av handlingsforløpet?

Finn eksempler på hvordan bøkene definerer det å være utenfor et fellesskap.

Bøker:

Jon Kalman Stefansson: Himmelrike og helvete, Menneskets hjerte, Englenes sorg, (alle tre samlet i Trilogien om gutten)

Ingvar Ambjørnsen: Utsikt til paradiset (Elling-bøkene)

Gunstein Bakke: Havende

Toran L. Bjørnstad: Picassokvinnen

Øyvind Egeland: Mørk dans