Du er her

Psykiske lidelser

Psykiske lidelser er et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som rammer sinnet og bevisstheten. Det kan være alt fra enkle fobier, lettere depresjoner og angst til alvorlige sykdommer som schizofreni, paranoia og bipolar / manisk-depressiv lidelse. Psykiske lidelser påvirker blant annet oppførsel og væremåte, tanker og følelser, og kan få store følger for dagliglivet og omgivelsene til den som rammes.

Det skarpe skillet mellom frisk og syk, gal og normal, som samfunnet opererer med, er gjerne mindre viktig i skjønnlitteraturen. Vi møter ofte innsiktsfulle og kloke stemmer som har erfaring på begge sider av disse skillene. Skjønnlitteraturen har en lang tradisjon for å sette ord på kriser. I det litterære språket er ikke poenget om du er syk eller ikke. Her framstilles ofte sykdom som en del av det å være menneske, - å oppleve kriser er en del av den menneskelige erfaring. Kunsten har bruk for slike erfaringer. Både mytologi og folkeeventyr har et symbolsk språk som rommer vanskelige erfaringer; som å bli tatt i berg, eller å gå inn i en annen verden og bekjempe mørke krefter - som også fantasy-litteraturen handler mye om.

Jan Inge Sørbø som har skrevet boken «Til trøyst : å gje språk til psykiske kriser», sier at de gode forfatterne klarer å beskrive veien inn i sammenbruddet slik at det ikke ser ut som noe rart, men derimot som noe som også bor i deg selv. Han peker på Göran Tunströms roman «Juleoratoriet», som omhandler psykisk sammenbrudd, psykose og selvmord, med utspring i dyp sorg. Og selv om skjønnlitterære forfattere sjelden skriver for å gjøre leserne friske, ligger det en autoritet i det litterære språket som kan gi erfaringene en ekstra dimensjon, - og ha en helbredende virkning.

 

Ting å tenke på mens du leser:

  • Hvem forteller? Er det den/de syke eller en annen person?
  • Hvem er hovedperson i boka? Den syke eller en annen? Er det flere hovedpersoner?
  • Hvordan blir den psykiske lidelsen presentert i bøkene? Hvordan arter lidelsen seg?
  • Får vi vite noe som kan forklare hvorfor eller hvordan lidelsen har oppstått?
  • Hva slags utfordringer møter den syke som følge av lidelsen, og hvordan håndterer hun/han dem?
  • Hva slags utfordringer møter omgivelsene som følge av lidelsen, og hvordan håndterer de dem?
  • Skjer det en forandring eller utvikling hos den syke, eller hos personer i nærheten av den syke, i løpet av boka?

 

Bøker:

Ingvar Ambjørnsen: Utsikt til paradiset, Fugledansen, Brødre i blodet, Elsk meg i morgen

Toril Brekke: Marmor

Stephen Chbosky: Fordelene ved å være veggpryd

Elen Egeland: Så det går deg godt

Marius Ektvedt: Fem

Helga Flatland: Vingebelastning

Karin Fossum: De gales hus og Hviskeren

Anja Hansson Hagelund: Med himmelen under oss

Beate Grimsrud: En dåre fri

Einar Már Guðmundsson (isl.): Universets engler

Helene Guåker: Vil ikke reise, kan ikke bli

Magnus Buen Halvorsen: En dag skal jeg stupe

Bergljot Hobæk Haff: Skammen

Hilde Hylleskaar: Jeg vil være meg

Lars Mæhle: Narnia-draumar

Merethe Lindstrøm: Fra vinterarkivene

Erlend Loe: Naiv. Super

Trude Lorentzen: Mysteriet mamma

Arnhild Lauveng: I morgen var jeg alltid en løve

Synne Sun Løes: Å spise blomster til frokost

Jennifer Niven: Dager med blå himmel

Sofi Oksanen (fi.): Baby Jane

Gine Cornelia Pedersen: Null

Kjersti Annesdatter Skomsvold: Monstermenneske (2012)

Sara Stridsberg (sv.): Beckomberga

Linne T. Sunne: Alt du kan ønske deg (2014)

Göran Tunström (sv.): Juleoratoriet

Liv Marit Weberg: Det er heldigvis ingen som trenger meg

Constance Ørbeck-Nilssen: Tankene lager ingen lyder

Anne Ch. Østby: Tegn (2012)

 

Klassikere:

Amalie Skram: Professor Hieronimus, På St. Jørgen

Anton Tsjekhov (rus.): Sjette avdeling

Sylvia Plath (am.): Glassklokken

Hannah Green (am.): Jeg lovet deg aldri en rosenhave

Ken Kesey (am.): Gjøkeredet