Folketro er magiske og mytiske forestillinger og slutninger som ikke faller sammen med forestillingsverdenen i aksepterte religiøse samfunn, og faller utenfor etablert vitenskapelig erfaring. Tidligere kalte man gjerne dette for overtro. Betegnelsen overtro kom i bruk i opplysningstiden og hadde nedsettende betydning. Forskerne har prøvd å skille mellom tro og overtro, mellom magi og religion, uten å lykkes i å finne kvalitative forskjeller. Folketroen manifesterer seg i forestillinger, men også i opplevelser, fortellinger (myter, legender og sagn) og skikker. Skikkene er mest konstante, mens forestillingene ofte endrer seg for å kunne tilpasses en ny situasjon. Nyere forskning ser ingen forskjell på folketro og andre former for religiøse forestillinger. Bøkene under har forskjellige utslag av folketro. De handler om troll, huldrefolk, vampyrer, spøkelser og hekser.
Vampyren har sin opprinnelse i sørslavisk folketro og er i følge tradisjonen et gjenferd som dreper. En vampyr er et lik som forlater graven sin om natten for å suge blod fra de levende. På 1800-tallet inntar vampyrene litteraturen, og i overgang fra tradisjon til litteratur endrer vampyren seg. Han slutter å være et stedbundet gjenferd og begynner å reise. Han er ikke lenger et oppsvulmet lik, men en demonisk og aristokratisk skikkelse som lever blant menneskene. Han fortsetter imidlertid å være blodsuger. Vampyren har alltid vært populær i triviallitterauren, og fikk et oppsving i ungdomslitteraturen i nyere tid.
Ting å tenke på mens du leser:
• Hvilken tid og hva slags samfunn er bokens handling lagt til?
• Hvordan griper folketroen inn i fortellingen?
• Har forfatteren endret noe på de tradisjonelle forestillingene om vesenene som beskrives?
• Hvordan forholder hovedpersonene i bøkene seg til vesenene de omgis av? Tror de på dem, forsøker de å hemmeligholde eller skjule dem?
• Får hovedpersonene problemer eller hjelp av vesenene som oppsøker dem?
Nyere bøker:
Troll:
Stefan Spjut: Stallo og Stalpi
Huldrefolk:
Lise Grimnes: Kaoshjerte og Blodskraft
Tonje Tornes: Hulder og Forbannet
Siri Pettersen: Ravneringene (serie)
Vampyrer:
John Ajvide Lindqvist: La den rette komme inn
Anne Rice: Vampyrkrøniken
Elizabeth Kostova: Historikeren
Charlaine Harris: True blood (serie)
Spøkelser:
Tor Arve Røssland: Glimt
Tor Arve Røssland: Svarte- Mathilda (trilogi)
Tore Aurstad: Fangarmer
Johan Theorin: Skumringstimen
Sarah Waters: Den lille fremmede
Hekser:
Aina Basso: Inn i elden
Magnhild Bruheim: Trolldomskraft
Mats Strandberg: Engelsfors-trilogien (trilogi)
Klassikere:
Asbjørnsen, Peter Christen: Folke- og huldreeventyr (4 bind)
Bram Stoker: Dracula
John William Polidori: Vampyren
John Dickson Carr: Sort messe